Nordre del av Nord-Trøndelag bød på mange fine strekk for en gammel mann med vogn. Vakker natur og nydelig vær. Når sjansen bød seg, gjerne midt på dagen, fant jeg en tørr grønn flekk, fikk strekt meg ut og fikk meg en powernapp. Helt essensielt for å holde det gående. Passerte fylkessteinen i så god fart at jeg knapt fikk stoppet kjerra.

Så bar det til Mosjøen. Vakker liten by med masse tungindustri. Fikk en invitasjon til lunsj på et hotel, men etter litt tenkearbeid så fortsatte jeg videre nordover. Hadde så god flyt nå, med etapper på 55-65 km om dagen. Da kunne jeg ikke risikere å bli på druen 🙂 Fra Mosjøen kommer en av legendene i ultraløping fra, Trond Sjåvik. Traff han på Bislett48 i 2016. Norsk rekord på 48 timer, 1000 km og 6 dagers løp. Han besøkte meg i leiren like etter Mosjøen. Sola steikte og vi hadde en 2-3 timers hyggelig pratestund. Mens vi stod der så fikk vi besøk av en reinsdyrflokk. Fin opplevelse. Og neste morgen da jeg brøt reir lettet en storspove like borti. 4 egg lå i et rede midt på jordet.

Litt etter Mosjøen løp jeg forbi Luktvannet. Ei lita grend ved, ja nettopp Luktvannet. Her skulle min bestefar kommet fra. Jeg ringte min søster “dadda”. Hun hadde mye mer oversikt over slekta enn meg. Etter litt frem og tilbake fikk hun geleidet meg til et tidligere småbruk. Nå påbygd og mye mer. Her kom han vist fra. Og hans foreldre fra langt på andre siden av Luktvannet. Gøy å se dette.

Fra Holviks eventyrlige reise viste jeg det ville ble mange tuneller opp gjennom resten av Nord-Norge. Gjennom Korgen fjellet kom den første lange. Skulle være smal og mørk. Og ulovlig å ferdes i! Gruet meg litt der jeg så tunnelåpningen langt oppe i en bakke. Jeg gunnet på oppover, men ble raskt vinket inn til siden av en politidame. Hadde jeg løpt for fort? Det viste seg de foretokk en radarkontroll av motgående trafikk. Der var jeg heldig 🙂 Bak buskene dukket en annen dame opp med (laser)pistolen sin. Vi fikk en hyggelig prat mens vi snakket sammen. Og jeg havnet på politiets Snapchat 🙂 Men vi stod der kom Vegvesenet ut av tunnelen og stoppet. Vil du sitte på gjennom tunnelen, spurte den snille mannen som kom ut av bilen! Den første tunnelpasseringen gikk ganske strålende.

Dunderland Fangeleir. Nok et trist minne fra 2.verdenskrig som på mange måter var ganske anderledes i Nord-Norge enn lengre syd i landet. Ellers begynte et aldri så lite værskille å gjøre seg gjeldende. Det ble kaldere og etter hvert mye nedbør. Bildet over viser en hyggelig liten tunnel en plass der oppe i nord. Husker ikke nøyaktig. Her var der i alle fall ly for regnet. Og siste bildet en minnestøtte over russiske krigsfanger som var med å bygde Nordlandsbanen.

Våret var ikke bra i det jeg nærmet med Polarsirkelen. Det var tett regn til tider. Jeg hadde søkt ly i en campinghytte like ved der bakkene begynte opp mot Saltfjellet og Polarsirkelen. Fornøyd med 65 km der de siste timene gikk i mye regn. Det ble en sen morgen dagen derpå. Fint å sove ut litt. Til nå hadde jeg våknet til alarmen kl 06:00 hver eneste dag siden jeg startet. Og gjerne ut på veien ca 07:45. Ut på formiddagen tikket en melding inn på mobilen. Det var fra ei Gina Johansen fra Honningsvåg jeg hadde fulgt på Instagram en stund. Hun gikk mye på Finnmarksvidda, ofte i sterk kulde. Og hun hadde gått NPL at par år før. Hun var på vei oppover fra Holmestrand der de hadde hentet en ny bil. Nå ville de gjerne komme på besøk. Og ikke lenge etterpå banket det på døra. Vi hadde et par fine timer der vi pratet om turer på ski og til beins. Sydpolen solo stå på programmet for hun kanskje vinteren 23/24

Jeg gjorde et forsøk kl.12:00, men kom bare 500 meter før jeg gjorde retrett. For mye regn og vind. Klokken ble 14:00 før jeg omsider kom av garde. Det ble å gå rett inn i bakken og stort sett bakke ble det utover kvelden. Jeg stoppet 8 km fra Polarsirkelen i lett snøvær og 1 plussgrad.

I dag hadde jeg passert halvveis til Nordkapp. Men det føltes som om jeg var mye lengre på vei. Stigende form og humør. Og naturperler på rekke og rad. Mange heiameldinger fra familie og venner. Viktigst var de to-tre samtalene jeg fikk med kona hver dag.

Saltfjellet møtte meg i finstas. Jeg hadde en fantastisk løpetur inn over Saltfellet. Alt fungerte topp. Vel inne på selve “sirkelen” var det selvfølgelig full pakke, og jeg satte meg inn til, ja, vafler! Utenfor igjen traff jeg på en hyggelig kar. Joachim fra Oslo. Hadde gått på rulleskøyter fra Tromsø, og på vei til Oslo. I fjor gikk han Nordkapp-Tromsø. Ja, flere tullinger enn meg på veien. Og på vei ned av fjellet på nordsiden traff jeg på Ragnar Aspholm fra Arendal. Han hadde i alle fall en rar doning. Se bildet, vanskelig å forklare. Men den gikk på strøm. Meg to aggregater som ladet opp et batteri mens det andre var i bruk.

Og så reinsdyr. Ble flere og flere av de nordover. Halvtamme og eksotisk. Som nevnt tidligere, mange forlatte småbruk langs med E6. Bare å flytte nordover.

I Fauske måtte jeg begynne å oppgradere skoparken. Jeg startet med 3 par forskjellige sko. Alle godt dempet, og et av de i Gore-ex, spesielt til regnværsdager. Stort sett løp jeg 2 mil før jeg byttet sko. Sirkulerte hele tiden, og varierte også med to par forskjellige innleggsåler. Dette fungerte veldig bra, og den Plantar Fasacit jeg hadde hatt i forkant av turen kjente jeg ikke noe mer til.

Like forbi Fauske, 500 m inne i bjørkeskogen så jeg det fine jordet ingen kunne se fra hus. Jeg snek meg inn der og fant en utrolig fin villcamp. Og fikk tatt en selfie, som jeg er utrolig dårlig til å gjøre!

Ved Sørfold kommune begynte det jeg kalte “Tunnelhelvete”. Her var gode råd dyre. Hadde tenkt mye på dette. Et dusin tuneller tett i tett. Og så får jeg en melding som varmer. Min tidligere kollega i Schlumberger, Emil Frestad fra Farsund, nå bosatt i Bodø, melder han har fri i dag og kan hjelpe meg gjennom tunneler. Så da gikk dagen med transport gjennom de enkelte tuneller, med løping mellom de. Ble i det hele tatt en hektisk dag. Følte jeg måtte holde litt god fart så jeg ikke heftet han for mye:-)