Ferden gikk videre nordover E6 i Nordland. Vakker og vill natur. Mulighet for villcamp nær sagt hvor som helst. Været var igjen på min side. Det gikk jevnt i +/- 60 km/dag som var det jeg håpet på før start. Da var det viktig å løpe seint og jevnt. Gå alle bakke, dvs være tolmodig så når jeg målet. Et par ganger om dagen la jeg meg til utenfor veien og kvilte beina. Rett og slett en powernapp for beina. Og av og til sovnet jeg og. Til og med vogna fikk godt stell og påfyll når det trenges:-)

Sent på ettermiddagen, på leting etter overnatting, støtte jeg rett inn i en bakke som aldri tok slutt. Det ble sent før jeg fant en villcamp inærmest i et veikryss. Jeg må tilstå at jeg hadde ikke detalj-planlagt ruta mi. Det var Simen Holviks rute, bare motsatt vei. Og så ta utfordringene etter som de kommer. Er vel min måte å takle ting på. Anyway, Dagen derpå våknet jeg i Hamarøy kommune. Med omgivelser Knut Hamsun har skrevet mye i fra. Jeg følte meg nesten som August fra Landstrykere. En fri og frank skikkelse.

Naturen på veien ut mot Innhav var stor. Og gjestfriheten i Innhavet var like stor. Hadde en fin halvtime i hagen til denne familien jeg løp forbi.

På vei ned mot ferjen som trafikkerer Bognes-Skarberget traff jeg på en skikkelig “tramp”. McWitty fra London. På en evig ferd rundt i verden der han besøker og dokumenterer alle gravsteder der engelske soldater ligger begravd. Og det er mange plasser. Han har ikke den nyeste sykkel på markedet. Utrolig humør på den mannen. Sover nær sagt alle plasser det går an, så lenge den er “free and wild”. Dagen etter presterte han å krasje da bremsene sviktet i en nedoverbakke. Bilder jeg fikk fra sykehuset viste en forslått mann som nå måtte gjør retur til London (et par måneder senere var han ute på veien igjen)

Ferjen ja. Eneste “gratis” km på hele turen. Gjett om det var herlig å sitte på dekk og se Nordkapp nærme seg. Men det var snart på’en igjen.

På vei fra Innhavet til Ofotfjorden fikk jeg et lite utsyn mot Stetind, Norges fineste fjell, her sett fra nord. Men kanskje mer spektakulært fra sørsiden. Uansett, vakker var den. Og jeg hadde en fantastisk villcamp på veien ned mot Ofotfjorden med herlig utsikt.

,Krysset Kjerringstrømmen over broa ved Efjord. Langt mellom toaletter når en bruker 2.5 time på 15 km. Heldigvis mye skog langs med veien. Ute på et jorde stod en enslig trane. Så faktisk en del oppover Norge.

Lyset var magisk på tur innover Ofotfjorden. Her kom tyske krigsskip innover fjorden 9.april, og senere engelske skip. Mange norske sjøfolk mistet livet disse skjebnesvangre dagene da panserskipene Norge og Eidsvold ble senket.