Bare få dager etter sist innlegg kom den belastningsskaden jeg absolutt ville unngå. Plantar fascitt. Bare navnet får det til å gå kaldt ned over ryggen på enhver seriøs løper. Det begynte med en litt ullen følelse i hælen etter en middels langtur. Så var den borte noen dager. Til jeg så løp en treningsmaraton i et lokalt stevne. Siste 10 km kom den følelsen tilbake i hælen. Og små smerter etter jeg hadde sittet litt/stått opp om morgenen.

Det ble bom stopp i all løping i en uke. Ble langsomt bedre. Løp så 5 km rolig i skogen. Der var den litt tilbake. Så ble det nye 2 uker løpestopp. Gikk til behandling. Ble anbefalt tøyeøvelser samt gå en del. Og det har jeg gjort. Mye. Påska kom så med litt ski. Nå, 4 uker etter første kontakt med plantar fascitt, og kun 3 uker til start, føler jeg den er på vei vekk. I kveld etter 30 min elippse og 3 km løp på mølle kjenner jeg ingenting til den. Planen er nå å øke forsiktig de neste 2 ukene.

Form er ferskvare og den har nok dalt en del siste måneden. Men, det viktigste nå er å stå skadefri og utkvilt på Lindesnes 8.mai. Så gå/jogge rolig første uken, men likevel ca 60 km om dagen.