“Nog finns det mål och mening i vår färd – men det är vägen som är resan värd”

Et lite utdrag av et dikt av den svenske poeten Karin Boye. 

Det er lett å bli opphengt i praktiske detaljer med et slikt prosjekt. Teltutstyr, løpevogn, løpesko, mat, antall km osv. Viktig og interessant nok. Men det jeg gleder meg mest til er det å være på farten, treffe mennesker langs med veien, se fantastisk natur og kjenne vær og vind på kroppen. Og ikke minst, hva som kan ligger bak neste sving.

Jeg har reist opp og ned langs kysten i et langt arbeidsliv. 36 år siden jeg var ferdig utdannet. 32 år offshore på de aller fleste installasjonene utenfor kysten vår. Men Nord-Norge har jeg kun sett fra luften eller ut i fra flyplasser og heliporter. Derfor gleder jeg meg mest til å løpe nordover fra Stjørdal. Alt blir en hvit flekk på kartet for meg fra der. Men, det er 922 km opp til Stjørdal. Det må løpes først. 

Da jeg var guttunge på Evje i Setesdal i 60-70 årene, dreiv vi mye langs med veiene. Når vi ikke spilte fotball eller lette etter fugleegg til samlingen vår. Evje er et knutepunkt i indre Agder og veiene herfra går i alle fire himmelretninger. Å sitte inne hadde vi som regel lite tid til. Hvor vi til slutt endte opp etter en slik veivandring viste vi sjelden. Men mye interessant kunne hende. Nå er det kanskje litt tilfeldig at det blir en løpetur på langs i Norge. Det kunne utmerket godt ha blitt en skitur, sykkeltur eller med motorsykkel.  Det er disse andre aktivitetene jeg har gjort før. Men når jeg nå endelig har tatt mot til meg å bevilget meg fri til et slikt prosjekt, er det nå blitt løping som opptar meg mest.

Får å komme et skritt videre kjøpte jeg denne veiboka. Den skal bli med på turen. Den veier noen gram, men tror jeg kan spare mye strøm med den. Så slipper jeg å gå inn på mobil og nettbrett hele tiden for å sjekke opp mot kartet. Nå har jeg tegnet inn hele ruta til Simen Holvik.