2022 Norge på langs i joggesko, 2023 syklet Skottland og England på langs, 2024 Danmark på langs i joggesko.

2025 – klar for noe større. USA på tvers har vokst på meg de siste par årene. En inspirator har vært Bjørn Suneson fra Sverige. Han har løpt over USA hele 8 ganger, og skal ut på sin niende kryssing i 2025. Og er den som har krysset USA flest ganger til fots. Han er i dag 75 år, så jeg kan ikke skylde på alderen om jeg ikke klarer det.

Kona mi Lill-Ann har nå godkjent prosjektet. Den var viktig for meg. Hun kommer også og møter meg i Boston om jeg kommer i mål. Som hun gjorde påc Nordkapp. Så skal vi ha noen dager på østkysten. Forskjellen fra 2022 og Norge på langs er nå at jeg har avsluttet min jobb karriere og er blitt tidlig pensjonist. Så nå har jeg tid og anledning til dette.

USA har alltid fasinert meg. På godt og vondt. Geografi, natur, urfolk (tidligere indianere), cowboyer, kapitalisme, hyggelige og gjestmilde mennesker, kriminalitet, raseskille, våpen, Hollywood, musikk, forfattere. Ja, lista er lang. Men la oss holde oss til det positive. Masse hyggelige mennesker, fantastisk, storslagen natur, store avstander. Det er det essensielle i det jeg gleder meg til å oppleve.

“Into the big wide open” En frase som er brukt om naturen på plasser som Montana, Wyoming, Dakota, the Great Plain og Rocky Mountains. Et mye romantisert bilde av Vesten i fotografi, litteratur og film. I country og folkemusikk reflekterer det ofte personlig frihet og lengselen etter enkelhet. Og i filmer som Western og moderne dramaer som Yellowstone som ofte vektlegger landskap som reflekterer frihet og tøffhet. Hele denne pakka om amerikansk “frontier spirit” er eventyr, utforskning og overlevelse. Her skal jeg så finne min plass i naturen og måtte ta utfordringene som de kommer.

Ja, for meg blir det bokstavlig talt hele pakka i det jeg løper “Into The Great Wide Open” fra vestkysten til østkysten. Og pga dominerende vinder fra vest løper jeg mot øst. Hver dag mot sola. Ruta er nå mer eller mindre bestemt. Starter i Seaside, vest for Portland i Oregon ca 2.april. Så blir det inn i Washington, Idaho, Montana, Wyoming, Sør Dakota, Iowa, Wisconsin, Illinois, Indiana, Ohio, Pennsylvania, New York og Massachusetts. Totalt 14 stater og kanskje 5300 km. Håper å nå Boston i første halvdel av juli.

Prosjektet blir over samme lest som Norge på langs. Det er den måten jeg vil oppleve landet på. Alene, uten følgebil. Alt jeg trenger må jeg ha på vogna. Håper å ligge så mye i telt som mulig er, men hele tiden være forberedt på å måtte krype innomhus om nødvendig. Der er et noen objektive farer underveis. Mest denne Grizzly bjørnen, men også svartbjørn, ulv og klapperslanger (OMG). Om jeg løper gjennom Yellowstone eller tar veien rundt gjenstår å se. Her er det spesielt mye dyr, og rovdyr. En annen fare er jo trafikken. Noen valg kan jeg ta mht type vei jeg vil løpe på. Å løpe på en tofeltsvei trenger ikke være mer sikkert enn en Highway eller Interstate. Disse valgene får jeg ta underveis. Har fått noen gode råd av tidligere “crossers”.

Kartet under er ikke helt oppdatert, men gir et bilde av en omtrentlig trase. Vil svinge litt mer syd gjennom midtvesten

Altså ca 5300 km. Litt mer en dobbelt så langt som Norge på langs. Det burde være fysisk overkommelig. Da jeg ankom Nordkapp etter et snitt på nesten 60 km/dag var jeg i kanonform, men mentalt litt sliten da målet jo var nådd. Nå tenker jeg at jeg må fokusere mer på det mentale for å få dette i havn. I dag, 16 desember, 3 1/2 måneder før avreise kjenner jeg kroppen er på vei opp til en god form pga mye løping.

Flybilletten er kjøpt. Returen er flexibel. Gleder meg. Og gruer meg litt og. Mye kan skje. Mye vær over et helt kontinent. Regn, hagl, varme, kulde, kuling og storm. Der vil bli større eller mindre opp- og nedturer med jevne mellomrom. Som de sier: Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!