Etter at denne nettsiden “ottopaalangs” ble startet i 2021, med påfølgende “Norge på langs 2022 self-supported”, løpende med babyjogger, ble det et “hvileår” i 2023 for babyjoggeren. Men litt aktivitet ble det likevel. Sammen med min kamerat Steinar syklet vi Skottland og England på langs. Mer enn tungt nok når vi gjorde det unna på 14 dager med god vekt på sykkelen. Så, nå i 2024, mens jeg går rundt og grunner på et større løpe-prosjekt for 2025, fant jeg ut at jeg ville holde meg litt varm bak babyjoggeren og bestemte meg så for å løpe Danmark på langs.
Et raskt søk på Google Maps viste 394 km fra Padborg til Skagen. Det burde være mulig på 5 døgn. Det var nesten hele planleggingen jeg gjorde. Hengeren ble pakket mer eller mindre som Norge på langs, bortsett fra varme klær. Noe av hensikten med turen var å finne ut hvordan det var å løpe 80 km med tung babyjogger over flere dager. Da med tanke på 2025 prosjektet.

Farvel til Norge 29/7-24, ferja fra Larvik 08:00 til Hirtshals, så tog til lille Padborg like ved grensa til Tyskland. Ankom ute på kvelden. Planen var å sove over der, men hode var ikke trøtt og kroppen min var “gira” på bevegelse så jeg løp rolig de 5 km ned til fastlands Danmarks sydligste punkt. Bilde følger under. Et riktig så idyllisk sted! Pålen til høyre er sydpunktet 🙂


Startet så ca kl 22:00 mandags kveld fra Jyllands sydligste punkt med nesa vendt mot nord. Fikk proviantert litt i Padborg på veien, fortsatte så til det var bekmørkt. Hadde bare en liten lykt festet til vogna. Jeg hadde kommet inn på noe som het Hærvejen. Ukjent for meg, men den skulle etter hvert bli min følgesvenn på vei nord. Siste milen hadde vært fine grusveier med nesten ingen trafikk. Nå fant jeg et fint kryss og første bivuakk ble etablert.



Opp tidlig tirsdag morgen, kun 5 timer søvn bevilget jeg meg. Ville ha en tidlig start og en lang dag på veien. Og veien videre var Hærvejen og den var de neste 25 km herlig grusvei der vogna trillet lett. Snittfarta var ca 5:50-6:10 med regelmessige korte gå-perioder.
Lite research i forkant om veivalget gjorde meg etter hvert litt usikker på om Hærvejen var rette veien for meg. Det resulterte i at jeg trakk meg nordøstover i stedet, på asfalten mot Kolding. Ble mye surr i bykjernen i Kolding for å finne en camp som ikke lå for langt utenfor ruta mi. Endte opp med at jeg gav opp Kolding. På vei ut fikk jeg meg et bad i en slags naturpark. Deilig vann, men grumsete bunn og masse vegetasjon all over the place. Fikk høre av noen jeg traff at de aldri hadde sett folk bade i vannet før. Hehe. Fikk i alle fall av meg svetten etter 80 km i solsteika. Ikke langt utenfor Kolding snek jeg til meg en wildcamp bak en busk i en rundkjøring. (veldig mye privat/camping forbudt skilt i Danmark)



Det ble en omvei via Kolding. Skulle holdt meg på Hærvejen. Ved neste anledning smatt jeg så inn på grusen igjen.
Wikipedia: “Hærvejen (tysk: Ochsenweg, «okseveien») er det moderne navnet for det ene av de tre til fire gamle veiløpene gjennom Jylland, fra Limfjorden i nord via Flensborg til Hamburg.” Denne veien ble og brukt til troppetransporter opp gjennom historien.
Selv om mange av strekkene var flate og med fint grusdekke, ble det også 15-20 km med løs grus som tok en del krefter av meg. Vogna ble tung å dytte (kontrollmålt til 30 kg uten vann ved ankomst Norge) Og denne dagen må jeg også ha vært gjennom de danske alpene. Veldig mye opp og ned langt inne i skogen med få mennesker å se. Traff en syklist i ny og ne. Etter en ganske svett dag fant jeg et vandrehjem litt vest av Silkeborg som nærmest var folketom. Veldig godt med en dusj 🙂





Fulgte så Hærvejen videre nordover. Ser jo at dette ikke er det aller beste veivalget, men bestemte meg for å følge denne gamle fraktruta åkke som. Tok 40 tunge km på formiddagen. Mye bakker, dårlige bein og slakk motivasjon. Fikk meg en kvil i Viborg sentrum. Etter mat og kaffe duppet jeg av litt på en kafe. Siste 40 km nord til Hobro gikk lekende lett i flatt terreng. Livet på veien var godt! Tok inn på et Hostel i Hobro. Fikk vasket litt tøy i en fart og så rett i seng.

Morgenen etter flatet landskapet ut etter som km’erene gikk unna! Og masse nærmest endeløse sletter. Men det gikk jevnt og trutt nordover. Så ble det en lang og litt kjedelig innkomst til Aalborg. Forsteder med kjøpesentre og diverse bilbutikker osv tok aldri slutt. Masse fortau. Ble søvnig, helt til en syklist plinget på bjella bak meg. Jeg skvatt instinktiv til siden og tråkket feil i et hull i asfalten. Pga smerte ble det litt gåing utover ettermiddagen. Litt dystre tanker om morgendagen.




Fant utpå kvelden en fin wildcamp bak en hekk langs etter vegen. Begynner å finne rytmen i teltlivet igjen. Så lenge bakken under liggeunderlaget er rimelig slett så sover jeg bra. Nå hadde jeg kontroll på distansen opp til Skagen. Beinet kjentes «ok» ut. Circa 80 km igjen. Etter en kjapp frokost i teltåpningen var jeg i gang igjen.

Siste etappe nordover nå. Stort sett flatt terreng. Lange jordbrukspartier avbrutt av skog. Siste mila før jeg nådde havet på nordøstsiden av Jyland møtte jeg en drepende grus igjen. Det ble fremmarsj i sneglefart. Så havet! Utrolig fint og til slutt nå havet og få sammenhengende gangvei hele siste stykket opp til Skagen.

Jeg hadde hele tiden tenkt at Skagen var mål, men det viste seg at selve odden, eller “Grenen” var noen km lenger nord. Det var en lang sandtunge ut mot Skagerak. Det ble noen lange km og det ble etter hvert kveld. Til slutt var Grenen der med masse turister. Måtte sette igjen vogna og gå siste km ut på odden i løs sand.


Da var målet nådd. Jeg hadde tenkt 5 døgn. Og det klarte jeg med 10-15 min margin siden starten i sør. Ca 420 km, dvs 84 km pr dag i snitt. Det er greit på en såpass «kort» tur, men med tung vogn, kupert terreng og en lang tur blir dette for lange dagsetapper. Denne gangen ble det lange dager, lite søvn, lite mat (dårlig matlyst),men drukket desto mer. Været hadde vært utrolig bra. Varmt, men ikke for varmt.
Jeg overnattet i Skagen i en venns feriehus, og var hjemme i Skien igjen utpå ettermiddagen. Med ny god erfaring for å planlegge prosjektet for 2025: USA på tvers!