Oppover mot Alta møtte jeg på ny en NPL syklist. Det ble merkbart flere av de nå. Mange europere som hadde syklet gjennom de Baltiske landene og opp Finland til Nordkapp. Nå skulle de nedover Norge. Selfie ble obligatorisk 🙂

Flagget var oppe hele turen. Viktig! En vakker hest poserte like før Sørstrømmen

Reinsdyr så jeg opptil flere ganger om dagen. Flere ble det jo lengre nord jeg kom. Bildet til høyre. En stor gruppe hollendere på sykkelferie i Nord-Norge. De stoppet og lurte fælt på hva jeg drev med. Det ble bilder og selfie og masse sjokolade på meg 🙂

Endelig Finnmark. Nå var jeg endelig på sporet av slutten av denne tidkrevende reisen. Lange Langefjorden måtte løpes først. Merkelig plassering av en kirke. Knapt et hus i mils omkrets?

Broen over Kåfjord var vakker, spesielt under i fra. Like før broen gikk en vei inn til høyre til blant annet et Tirpitz museum. Tirpitz med følgeskip lå mye her i fjorden mellom angrepene på Murmansk konvoiene. Det som engstet meg mest var tunnelene som kom etter broen. 4 stk, hadde ikke noe info om de var åpen for meg. Men, nå var jeg så dreven med tuneller at jeg bare støtet på. Det viste seg at en av de var forbudt for fotgjengere, men da var jeg kommet for langt………

Kåfjord-broen sett fra under. Kunne nok fått et bedre bilder med symmetri om jeg hadde tatt meg noe mer tid.

Alta

Kom til Alta grytidlig på morgenen for å shoppe litt. Men endte opp med å sitte og vente 1-2 timer før butikkene åpnet. Alta kulturhus til høyre. Artig innslag i bykjernen. Huset til venstre var så fint at jeg stoppet og tok bilde på vei ut nordover.

Sennalandet

Hadde hørt litt om Sennalandet på vei oppover. Men det som møtte meg var fantastisk. Særlig for en som reiser på min måte. Laaaange sletter, milevis. Her kunne jeg endelig bare løpe og løpe og la tankene fare gjennom hode. Dette ble en av mine lengste dager med 70 km. Lite biler, mange reindyr og noen reisende.

På vei opp til Sennalandet traff jeg en syklist jeg kom i prat med. Han skulle sykle rundt i Nord-Norge en stund. Han lurte litt på hvor jeg skulle. Jeg sa bla.a. at jeg var tredjemann som løp Norge på langs. Første uten følgebil. Han sa: Fetteren min løp for 10-12 år siden. Da svarte jeg: Det må være Erik Nossum det. Han kjente jeg litt til. Jeg hadde mailet med han samme morgen 🙂 Ja, Norge er ikke så stort av og til! Gunnar hadde syklet over store deler av verden siden han slutta og jobbe ca 54 år gammel.

Og så traff jeg og samme dagen to unge sveitsere som hadde syklet fra Hellas!

Lange sletter! Og enda lengre. Herlig!! Bare helt storartet 🙂

Litt kvile må til inne i mellom. Og en selfie av en litt herjet mann 🙂

På vei ned av Sennalander tok jeg igjen en franskmann på sykkel. Han hadde en pause i veikanten. Nå traff jeg flere om dagen. Men denne karen holdt jeg følge med de siste tre dagene til Nordkapp. Veldig hyggelig mann, selv om engelsken hans ikke var mye å skryte av. Nesten like dårlig som min fransk 🙂